Kommunens historie

Vegårsheis historie er mangfoldig og lang. På Vegårshei bygdetun kan enkeltpersoner, grupper, barnehager og skoler, se og oppleve mye av kommunens historie, enten ved å besøke de faste utstillingene eller ved å delta på Levende musem som bygdetunet arrangerer.

Vegårshei historielag bidrar også til å formidle historien vår på en fin måte, bl.a. gjennom årsskriftet: De e ogoskli, som utgis i samarbeid med Vegårshei mållag.

Tidligere Vegårshei-ordfører Paul Reine skrev, høsten 1986, denne historien til bladet "Austegden": VEGÅRSHEI - EN FOLKELIG BESKRIVELSE -

Dersom Vegårshei kommune noen gang skulle bli etterlyst - så ville meldinga kanskje lyde omtrent slik:

Alderen er svært usikker, men vedkommende er merket av en alvorlig ulykke for ca. 325 mill. år sia da den geologiske forkastningslinja Kongsberg - Bambleformasjonen ble dannet. Denne medførte et dypt arr i øvre delen av ansiktet - og dette arret er delvis fylt med vann - den 2 mil lange Vegårfjorden. Men en regner ikke med at noen sjøorm har tatt tilhold der.

Den bortkomne har en høyde av 75 - 525 m.o.h., med Ubergsvatn som det lågeste og Hovdefjell som det høgeste punktet. Den etterlyste var kledd med 245 000 da produktiv skog og 5 000 da dyrket mark, men i tillegg kommer over 100 000 da med vann, myrer og fjell. Vedkommende har meget rund ansiktsform, og er forøvrig uten særlig markerte terrengmessige trekk.

Den bortkomne ble sist sett i indre Agder på grensa mot Telemark sammen med sine nærmeste naboer Åmli, Tvedestrand, Risør og Gjerstad på den 32. dagen før elgjakta , og den 961. dagen etter at Vegårsheiulven ble felt 11.januar 1984 i bygdes minste stemmekrets - Ufsvatn - med 18 stemmeberettigede.

Den etterlyste befolkes av ca. 1 830 innbyggere som har sitt bomessige tilhold i ganske spredt orden over hele terrenget. Av andre spesielle kjennetegn kan nevnes mange og driftige foreninger, organisasjoner og lag, store snømengder og ekspresstogstopp på jernbanestasjonen. Og dessuten mange smale og svingete veger, store avstander og gode resultater i ski- og orienteringssport.

Den etterlyste har i de seinere år hatt visse pustevansker i forbindelse med det økonomiske kretsløp - og den bortkomne har antakelig ikke reist særlig langt da vedkommende hadde lite penger på seg. Kommunen er nå etterlyst fordi den hvert år er først ute med skattelikninga - og fordi en stor del av befolkningen er mer opptatt av den månedlige svingningen i folketallet, enn i svingningene på den politiske gallupen.

Derimot tror jeg ikke at etterlysningen ville inneholde den formuleringen som vi ofte hører ved slike anledninger - nemlig at "vedkommende har vanskelig for å gjøre rede for seg". Vegårsheiingene sier nemlig hva de mener, og mener hva de sier. Avslutningsvis ville vi vel da få høre at "mulige opplysninger om den saknede...osv, kan De gi til lensmannen i Vegårshei", da kommunen fortsatt er eget lensmannsdistrikt.

Vel - skulle noen finne ei bygd med disse kjennetegnene - ja så er det Vegårshei.

Sentrumsområdet Myra er kommunens geografiske midtpunkt med barne- og ungdomsskolen som er den eneste skolen i bygda. Men de 243 elevene fra 1.-9.klasse trives godt her på Vegårshei skule. Like ved ligger alders- og sjukeheimen - eller Heimen på Heia, med tilsammen 33 senger.
Den etter våre fohold store - og gule - bygningen med tallet 1959 utenpå, er det hus hvor aktiva forvaltes og vedtak blir fattet - i første rekke av formannskapets 5 og kommunestyrets 17 representanter. Her er alle partiene som nå har sete på Stortinget - unntatt det nest minste, representert.

Forøvrig er Vegårshei vel stort sett som bygder flest, og det er landbruket, men her i rekkefølgen: Skogbruk, pelsdyroppdrett og jordbruk, som er det viktigste næringsgrunnlaget.
Skogen er god, og Vegårshei har i mange år hatt fylkets høyeste avvirkning pr. da produktivt skogareal. Og på de 181 skogeiendommene over 25 da, drives jevnt over et godt skogbruk.
Jordbruket består av små enheter som tildels er vanskelige å drive, og dessuten er selve jorda ikke den beste som dyrkingsjord betraktet.

Og sentrumsområdet Myra, bærer i så måte sitt navn med rette. Den gamle slåttonna med tørrhøy på bakken og på hesjer har ebbet ut, nå er det silo. Men slåttegrauten er i hevd som aldri før - og den er både feit og god. Hestetråkka i vegen er også forlengst slutt. De eneste hestekreftene som fortsatt boltrer seg fritt, er de i Storelva eller Vegårvassdraget, på veg mot havet. Om industrien er det bare kort å si - liten, men god.

Vegårshei har forøvrig alltid hatt det beskjedne levesett - å greie seg sjøl. Men bygdas status som utbyggingskommune forteller om de mulighetene som er der, og som det offentlige vil delta aktivt i.

....... skrev altså Paul Reine for snart 20 år siden. De fleste vegårsheiinger vil nok kjenne seg igjen, og kanskje vil noen si: ...hvi skrider verden så langsomt frem!


Sist endret 30.05.2012
Fant du det du lette etter?
Hjemmeside (1)
Login for redigering Login for redigering