Må jeg søke?

Skal du bruke eller leie ut rom i boligen din til noe annet enn det som rommet er godkjent for, må du søke kommunen om en bruksendring. For å finne ut hva som er godkjent bruk må du sjekke siste godkjente plantegningene for boligen din.  Se plantegninger på Min side. (Innlogging med IDporten).

Du må for eksempel søke hvis du:

• endrer et rom fra tilleggsdel (for eksempel bod) til hoveddel (for eksempel soverom) eller omvendt.
• gjør endringer i boligen din slik at det blir flere boenheter.
• vil bruke hele eller deler av boligen din til næringsvirksomhet.

Prøv Direktoratet for byggkvalitet sin veiviser for å finne ut hva du har lov til å bruke et rom i boligen din til. Gå til veiviser for bruksendring.

Du kan også lese mer om bruksendring i artiklene "Hva er en bruksendring" og "Bruksendring i eldre boliger".

Hva er fasade?

Fasaden på et bygg er yttervegger, vindu og tak.

Les mer om fasadeendring: 

Eksempler på byggearbeid på tak - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Eksempler på byggearbeid på vindu - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Eksempler på byggearbeid på yttervegg - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)

Må jeg søke?

Fasadeendringer er i utgangspunktet søknadspliktige. Endringer som ikke fører til forandringer i bygningens karakter, eller hvor fasaden tilbakeføres til tidligere dokumentert utførelse, er unntatt søknadsplikt. Dette forutsetter at kommunens arealplaner ikke sier noe annet.  Hva du kan gjøre på eiendommen din kommer an på hvilke regler som gjelder for din eiendom. Dette må du sjekke selv. 
Se hva som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 

Det er et skjønnsmessig spørsmål om fasadeendringen er søknadspliktig. Det er kommunen som avgjør om fasadeendringen fører til at bygningens karakter endres. I så fall krever endringen byggesøknad og tillatelse fra kommunen. Arbeidene må oppfylle relevante krav i byggteknisk forskrift (TEK17).

Hva menes med bygningens karakter? 

En vanlig forståelse av hva som menes med «bygningens karakter» er ofte knyttet til stilarter. Bygninger som i seg selv ikke representerer en egenverdi bør kunne gjennomgå mindre fasadeendringer uten at bygningens karakter anses å være endret. Derimot vil mindre endringer på bygninger tilknyttet en bestemt tidsepoke/stilart ha vesentlig betydning for bygningenes karakter. Like tiltak, for eksempel innsetting av vinduer, kan være søknadspliktig eller unntatt søknadsplikt avhengig av hvilken type bygning som berøres av tiltaket.

Eksempler på fasadeendring:

• bytte til annen takstein, takshingel eller takplater
• bytte ett eller noen få vinduer med annen størrelse, type eller utseende
• legge til, fjerne eller endre plassering av vinduer
• bytte til annen ytterkledning
• utvendig etterisolering

Kommunale planer og vern kan påvirke hva du kan gjøre

Kommunale planer og bygningens vernestatus kan begrense hva som er tillatt å gjøre. Kommunen kan for eksempel ha egne bestemmelser om fargevalg, materialvalg, utforming og størrelse. Du kan sjekke dette selv. 
Les mer om hvilke planer som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 

Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss: 47 71 43 09

Du kan ikke søke om oppføring og riving av enebolig, rekkehus, fritidsbolig og andre ordinære boligtyper på egen hånd. Da må du kontakte en ansvarlig søker som sender inn søknaden på dine vegne.

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må søke for deg. Prosjektering og utførelse skal gjøres av fagfolk som du selv engasjerer og inngår avtaler med. Foretakene må erklære ansvarsrett.

Vil du vite mer om rollene i byggesaken? Se rolleveileder fra Oslo kommune

Mikrohus

Mikrohus er små, frittstående hus som kan være forankret i bakken, stå på tilhenger eller på hjul.

Sjekk om du må søke om å sette opp et microhus i veiviseren til Direktoratet for byggkvalitet. Mikrohus som helårsbolig - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)

Campingvogn

Det er tillatt å oppbevare og parkere en campingvogn som ikke brukes som bolig på bebygd bolig- eller fritidseiendom. Dette forutsetter at det ikke er begrensninger i arealplanene for eiendommen. Du kan sjekke dette selv. 
Se hva som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Hvis en campingvogn skal brukes som permanent bolig må du søke om å plassere den på eiendommen på samme måte som med et mikrohus.

Du trenger normalt ikke å søke for å sette opp en mindre garasje, bod, uthus, veksthus dukkestue, pergola o.l.

Prøv en av Direktoratet for byggkvalitet sine veivisere for å finne ut om du må søke om:

• å bygge en frittliggende bygning som garasje, bod og anneks. Gå til veiviser. 

Bygging og rivning er alltid søknadspliktig for:

• garasjer, boder og andre bygninger over 50 m2
• tilbygg over 15 m2
• alle typer påbygg

Gjerde og innhegning mot vei

En mindre innhegning mot vei med inntil 1,5 meters høyde er unntatt søknadsplikt. Innhegningen kan ikke hindre sikten i frisiktsone mot vei. Med mindre innhegning menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette.

Midlertidige gjerder og anlegg som ikke skal stå lenger enn to måneder er unntatt søknadsplikt.

Du må bygge i samsvar med kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Du kan sjekke dette selv.
Se hva som gjelder for din eiendom  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom

Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Gjerde mot nabogrensen

Et åpent og luftig gjerde i nabogrensen er ikke et tiltak etter plan- og bygningsloven. Privatrettslige bestemmelser du må forholde deg til finner du i lov om grannegjerde og naboloven.

Plan- og bygningsmyndigheten veileder ikke i privatrettslige bestemmelser.

Et tett gjerde følger derimot bestemmelsene om levegg.

Gjerde mot nabo kommer inn under plan- og bygningslovens bestemmelser bare når det er gitt bestemmelser om det i arealplan, som for eksempel reguleringsplan. Du finner reguleringsbestemmelsene her: 
Les mer om hvilke planer som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Levegg

Vil du sette opp en levegg minimum 1,0 m fra nabogrensen, trenger du ikke søke hvis den

• er inntil 10,0 meter lang
• ikke på noe sted er over 1,8 meter målt fra terrenget

Vil du sette opp leveggen nærmere enn 1,0 meter fra nabogrensen, slipper du å søke hvis veggen

• inntil 5,0 meter lang
• ikke på noe sted er over 1,8 meter målt fra terrenget

Leveggen kan være frittstående eller forbundet med en bygning. Du kan for eksempel sette opp en levegg mot hver nabogrense, men skal du sette opp flere levegger i kombinasjon, må du søke om tillatelse.

Du må også søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Du kan sjekke dette selv.  
Les mer om hvilke planer som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Støyskjerm

Støyskjerm er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Støyskjermen er ofte noe lengre enn en levegg og har lyddempende materialer.

Du må sende byggesøknad med hjelp av fagfolk dersom du skal sette opp eller rive en støyskjerm.