Mini-RISK

Gruppen består av opptil 5 elever med 9 samlinger på skolen, tilsammen16 timer. Foreldre deltar på fem samlinger og lærere på to samlinger. Tilbudet bygger på kognitive atferdsterapeutiske prinsipper. Gruppene vil fortrinnsvis bli ledet av fagpersoner med helsefaglig bakgrunn (primært helsesykepleiere) og sosiallærere som har tatt videreutdanningen “Mestringskurs for engstlige barn og unge” på UIA. Gruppetilbudet er utviklet av psykologspesialist/forsker Åshild Tellefsen Håland i samarbeid med terapeuter fra ABUP.

Hovedmålet med Mini-RISK er å gjøre effektiv hjelp til engstelige barn og unge lett tilgjengelig. Det er et mål å redusere uhensiktsmessig tilrettelegging og gi fagfolk innen skole og helse kompetanse til å håndtere engstelige barn og unge på en best mulig måte.

• Hjelpe barn og unge til å håndtere engstelige følelser slik at de tør mer av det de ønsker og det som er nyttig å mestre.
• Hjelpe foreldre og opplæringspersonell til å møte barn og unges engstelse på en hensiktsmessig måte.

Målet er at skolen kan tilby mestringsgruppe til elever som har behov for hjelp til å håndtere engstelse.

Engstelse blant barn og unge
Engstelse er en stor og økende vanske blant barn og unge. I de aller fleste klasserom sitter det elever som strever med engstelse. I beste mening tilrettelegges det for denne elevgruppen. Mange varianter av tilrettelegging gjøres, i beste intensjon, for at elevene skal slippe de ubehagelige følelsene. Tilrettelegginger uten plan kan i mange tilfeller føre til økt engstelse. Samarbeid som legger opp til at de unge utfordrer seg med hensiktsmessig støtte vil kunne gi økt mestringsopplevelse.

Erfaringsmessig har det over lengre tid vært utstrakt tilretteleggingskultur i samfunnet. Dette kan få store konsekvenser for de enkelte barn og unge som på sikt kan gi risiko for skolefravær, drop-out, andre psykiske helsevansker og tidlig uførhet. Mini-RISK har som mål å komme inn så tidlig som mulig, redusere uhensiktsmessig tilrettelegging for å bidra til økt mestring.

e-RISK er et online mestringskurs for å hjelpe engstelige barn og unge mellom 12 og 18 år til å mestre engstelsen sin.  

• Målet med e-RISK er å hjelpe engstelige barn og unge til å tørre mer, og unngå mindre.

e-RISK består av en barne- og ungdomsmodul, foreldremodul og lærermodul.

• Det gir foreldre og skole anledning til å få kunnskap og trygghet til å bistå egne barn eller elever med og håndtere engstelse på en hensiktsmessig måte.
• Det er laget sju hovedfilmer om forskjellige angstlidelser/OCD med påfølgende informasjon, samt råd og tips til hvordan håndtere disse.

Frykt for situasjoner hvor man er atskilt fra en person barnet er knyttet til. 
Eksempel: Vansker med å være alene hjemme, sove alene, gå ut uten at foreldrene er med, være på skolen, være på overnatting, være på besøk hos andre eller bekymre seg for at det skal skje noe galt med foreldrene.

Frykt for situasjoner hvor en risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. Personer med sosial engstelse er redd for å dumme seg ut og for å gjøre noe pinlig slik at andre kan få et negativt inntrykk av dem. De er spesielt redd for at andre kan se på dem som nervøse, svake eller dumme. Mange forsøker å unngå oppmerksomhet rettet mot seg og unngår ofte ulike sosiale situasjoner.

Redsel for visse stimuli, objekter eller situasjoner som gjør at en har et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra disse tingene. Eksempel: Redsel for mørke, oppkast, ulike dyr/insekt, lyn og torden, høyder, heiser eller sprøyter/blodprøver.

Opplevelse av plutselig intens redsel og kroppslig ubehag. Under en slik opplevelse er det typisk å bli redd for å bli gal, for å dø eller for å miste kontrollen over seg selv. Man blir redd de fysiske symptomene som bla hyperventilering, hjertebank, skjelving, nummenhet, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse. Hovedproblemet etter slike opplevelser er hele tiden å frykte nye panikkanfall og man unngår gjerne situasjoner som minner om de man har blitt redd i tidligere. Dette kan være en vanske i seg selv, eller man kan streve med panikkanfall som er høyeste ubehagsnivå til alle engstelser.

Vedvarende bekymring, engstelse, nervøsitet og anspenthet knyttet til hendelser i dagliglivet. Engstelsen har en overdreven, ofte irrasjonell bekymring rundt vonde ting som kan hende. Man bekymrer seg mye av tiden og har vansker med å slappe av og den betegnes som "frittflytende" og ikke knyttet til bestemte situasjoner. Mange får hodepine, magesmerter eller muskelsmerter. Bekymring omhandler ofte at de selv eller deres nærmeste skal rammes av sykdom eller ulykke.

Innebærer at man er plaget av tilbakevendende uønskede tanker, bilder eller impulser som dukker opp selv om man skulle ønske at de ikke gjorde det. Personer utfører tvangshandlinger eller ritualer som de føler seg tvunget til å gjøre for å minske ubehaget som tvangstankene gir.  De vanligste typene for tvangsritualer er overdreven sjekking og vasking. Dersom barnet/ungdommen strever med dette anbefales henvisning til Avdeling for barn og unges psykiske helse(ABUP) som sendes av fastlege.

Redsel for å være i ukjente områder eller for å havne i situasjoner der en ikke raskt kan få den hjelpen en trenger. Typiske situasjoner en frykter kan være buss, klasserom, kino, kantine og heis. Dette forekommer ofte i kombinasjon med panikk.

Det er vanlig å unngå situasjoner der man forventer å kjenne på engstelse. Det er en naturlig reaksjon at man har ikke lyst til å gjennomføre aktivitet som gir engstelse. Man bruker mye tid og energi på å slippe og kjenne på ubehaget.

Det er også vanlig at man bruker ulike typer tryggingstriks for å dempe engstelse. Eksempler på tryggingstriks er å snakke lavt, ikke gi blikkontakt, holde seg distrahert, be om forsikringer, legge/sette seg ned eller holde på vannflaske/mobil.

Det paradoksale er at jo mer man unngår og mer man  trygger seg selv- jo mer øker engstelsen.

Hva er viktig å gjøre for å utfordre engstelsen?

Det er viktig å avklare om engstelige følelser kommer som følge av reelle belastninger. Da må de unge få hjelp slik at disse håndteres og eventuelt stoppes. For mange kan det være at følelser vokser seg sterkere for ufarlige situasjoner.

Det viktigste man gjør er å utsette seg for de situasjonene man er redd for, de som er ikke ekte farlige, men som føles farlige. Man øver uten unngåelse eller tryggingstriks. For best effekt anbefales hyppig øving. Dette er krevende og det er derfor hensiktsmessig å ha god støtte gjennom en slik prosess.

Hvis du har spørsmål om Mini-RISK, lurer på om dette kan være aktuelt tilbud eller ønsker å delta, ta kontakt med skolen din eller helsesykepleier.