Det er kun tiss, bæsj og dopapir som skal i do!

Hver eneste dag skaper fett, q-tips, våtservietter og annet søppel som blir kastet i do store utfordringer for avløpssystemene våre.

Konsekvensene er kostbart merarbeid og kan i tillegg medføre tilbakeslag i toalett, oversvømmelser i kjellere, lukt- og rotteproblemer.  

Derfor har vi fire enkle huskeregler til deg:

  1. Det er kun bæsj, tiss., oppkast, diare og dopapir som skal i do!
  2. Fett, q-tips og våtservietter tetter igjen avløpsrørene og må ikke kastes i do!
  3. Fett og flytende matrester sorteres som matavfall!
  4. Bruk søppelbøtte til q-tips, våtservietter og annet søppel!

Alt annet tetter rør og avløp, og skaper problemer for både deg selv og oss.

Hvorfor skal det ikke i do?

Alt vann som kommer fra toalett, vaskemaskiner, dusj osv. føres ut i det kommunale avløpsnettet. Dette føres så til renseanleggene hvor avløpsvannet renses før det slippes ut i Storelva og Ubergsvann.

Renseprosessen er komplisert og består av mange elementer. Næringsstoffer, avfall og annen forurensing fjernes fra avløpsvannet. Det renses både mekanisk, kjemisk og biologisk. Til slutt filtreres vannet og slippes ut i elva som rent vann.

På veien til renseanlegget passere avløpsvannet flere kummer, pumper og avløpsledninger. Disse må vi rense og spyle rene med jevne mellomrom. Jo mer som kastes feil, jo mer forringes det kommunale avløpsnettet og fordyrer kommunens prosesser.

Det er huseiers ansvar helt frem til kommunale ledninger ute i gata

Ingen ønsker tette rør i huset, det kan fort bli en kostbar affære. Huseiere har også ansvar for sine egne stikkledninger. Stikkledninger er ledningene som går fra huset og ut til det kommunale avløpsnettet.

Som regel har man en spillvannsledning som håndterer kloakk og spillvann fra dusj og vask, og ute håndteres overvann og dreneringsvann.

Alt som skjer på huseiers tomt fram til det kommunale nettet har huseier selv ansvar for.