Alle forvaltningsorganer har en alminnelig veilednings- og informasjonsplikt innenfor sitt saksområde.Vi har derfor plikt til å benytte tolk der dette er nødvendig for å kunne gi kommunale tjenester.
Det finnes 4 ulike typer tolking. Dette er telefontolking, skjermtolking, oppmøtetolking og skriftlig oversettelse.
Bevisstgjøring og kunnskapen om bruk av tolk er viktig. Den gode kommunikasjonen er utgangspunktet for å oppnå god integrering og mangfold i samfunnet.
I samarbeid med mennesker hvor det er en språkbarriere, er tolking et nødvendig verktøy for at offentlige tjenestemenn og fagpersoner skal kunne informere, veilede og høre partene i saken.
Vi anbefaler Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) tolkeportalen.
Bruk av tolk
Hvem bestemmer bruk av tolk?
- Offentlige tjenestemenn har etter Forvaltningsloven informasjon- og veiledningsplikt innenfor eget saksområde (Fvl.11,17)
- Dette gjelder også overfor flyktninger og innvandrere.
- Når to parter kommuniserer med hverandre, men mangler felles språk, er tolken et nødvendig mellomledd for at partene kan føre en samtale med hverandre.
- Er du som offentlig tjenestemann i tvil om personen forstår språket godt nok til å ha en samtale uten tolk, kan du avgjøre at tolk skal benyttes. Slik kan du sikre deg at du gir riktig informasjon og veiledning etter reglene i forvaltningsloven.
- Personen som skal til samtale med deg kan be om å få bruke tolk dersom personen er usikker på om han/ hun vil forstå samtalen eller ikke er i stand til å formidle saken på et annet språk enn eget morsmål. Som offentlig tjenestemann bør man i disse tilfelle tilrettelegge for at tolk er til stede.
- Det er flyktningtjenesten som har ansvar for å bestille tolk.
Dersom du er i tvil om det er behov for å bruke tolk, kontakt flyktningtjenesten.
Hva koster det?
Det koster ingenting for deg å bruke tjenesten.